Digital kompetanse

Det finnes en rekke definisjoner for hva digital kompetanse er. Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning, ITO definerer det som:

”Ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.”

Departementets definisjon er:

”Den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte.”

 I Stortingsmeldingen ”kultur for læring” defineres digitale ferdigheter på denne måten:

”Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjonen fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse.”

Således kan man si at kjært barn har menge navn. Og uansett hvilke definisjon man ender opp med å vektlegge er det en kompetanse som nå finnes i alle fags læreplaner.

I formålet med felles programfag i medier og Kommunikasjon slås det innledningsvis fast at faget skal:  

”bidra til forståelse av hvordan mediene preger menneskers samfunnsoppfatning, holdninger, tenkemåter og handlinger. Opplæringen skal bidra til at

samfunnet får dekket behovet for teknologikyndige, kreative, skapende og reflekterende mennesker med kompetanse innenfor kommunikasjon, design og medieproduksjon.”

Allerede innledningsvis i presentasjonen av formålet med faget ligger det implisitt at en stor forståelse av og bruk av digital kompetanse er nødvendig.  Videre  i formålet med faget står det at:

“Opplæringen skal også ta hensyn til at teknologien videreutvikler tradisjonelle medier og skaper nye kanaler, produkter og tjenester, som i sin tur

påvirker menneskers medievaner. Opplæringen i felles programfag skal bidra til å dekke samfunnets behov

for endringsdyktige yrkesutøvere i medie- og kommunikasjonsvirksomheter.

Under grunnleggende ferdigheter konkretiseres å kunne bruke digitale ferdigheter til å innebære:

”Å framstille tekst, lyd, bilder og multimedieprodukter ved hjelp av digitale verktøy og å bruke slike verktøy til informasjonssøk og kreative uttrykk.”

Under selve programfagene Mediekommunikasjon, Mediedesign og medieuttrykk og Medieproduksjon listes så alle kompetansemålene. Som alle andre fags kompetansemål er de beskrevet i vide og ikke alltid lett tilgjengelige og forståelige vendinger. Men selv  om de ikke er brutt ned og konkretisert er det innforstått, basert på fagets formål, at en bred digital kompetanse er påkrevd.

Mitt fag er Medieproduksjon. Gjennom planlegging, gjennomføring av opptak og etterarbeid, alt  fundamentert i teori og sett i et historisk lys, kommer vi på forskjellig vis og i varierende grad innom de forskjellige kompetansemålene. Men likeså mye kan vi tangere kompetansemål innen mediedesign og/eller Mediekommunikasjon. Hver periodeplan gjennomgås i forkant hvor det kommer klart frem hvilke kompetansemål som vektlegges innenfor det prosjektet vi setter i gang (inneværende periode.)

Selv om vi kan skisse for hånd, tegne modeller for dramaturgi på papir og tavle, skrive opptaksplaner og manus, er det meste av arbeidet basert på bruk av digitale hjelpemidler. Det kan være i researchfasen, gjennom innhenting av informasjon og inspirasjon, ved aktiv egen søk på nettet, eller via linker lagt ut på Facebook, Twitter, Fronter eller andre kanaler.

Selve bearbeidingen og utformingen av selve produktet gjøres alltid ved bruk av Adobe digitale bearbeidingsprogram. Etterarbeid og peer review, eller annen form for evaluering, kan skje i plenum gjennom visninger eller ved at elevene legger ut sine produkter via Youtube, med de muligheter det da finnes for tilbakemeldinger fra andre, både formelt og uformelt.

Oppgavene er enten lukket og lærerstyrt, i den forstand at jeg som lærer har definert hva de skal gjøre. Eller de er åpne, men fremdeles lærerstyrt innenfor et tema, men hvor elevene selv velger løsningen innenfor rammene som er satt. En tredje mulighet er at de er styrt av ytre faktorer i form av oppdrag fra enten det private næringsliv eller offentlige institusjoner. Ved slike oppgaver tvinges elevene ut av sine vante roller og inn som aktører på en mer semi-profesjonell arena. Felles for dem alle er at elevene må bruke sin digitale kompetanse for å løse oppgavene, uansett hvilke type de er.

Men digitalt kompetanse er ikke noe elevene kommer med til oss i utgangspunktet, selv om de er medieelever. Det er en kompetanse som må tilegnes og som består av mange elementer. Det finnes mange illustrasjoner over hva digital kompetanse innebærer.

Pedsenteret.no bruker denne figuren for å illustrere digital kompetanse:

Førstelektor på lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold, Rolf K. Baltzersen deler begrepet digital kompetanse inn i seks ulike deler, og han har laget en egen modell for å forklare begrepet digital kompetanse:

En tredje illustrasjon er laget av tidligere prosjektleder for digitalt skulesamarbeid i Sogn og Fjordane, Eva Bratholm:

Felles for alle illustrasjonene er at de viser at digital kompetanse består av mange elementer, som alle i mer eller mindre grad griper inn i hverandre eller at det ene nivået forutsetter mestring p det foregående.  Slik er det også ved Medier og kommunikasjon. Elevene må mestre de grunnleggende ferdighetene før de kan gå videre til digital. navigasjon, kildekritikk, bearbeiding, samarbeid og dannelse. Eller de må knytte elementene av lærdom sammen slik som vist i Eva Bratholms modell. Alt henger sammen og i løpet av årene som elev med Medier og kommunikasjon tilegnes disse ferdighetene gradvis. Men de er styrt av kompetansemålene i programfagene., og hos oss følger vi læreplanene for de ulike klassetrinnene. 

Unntaket ligger i faget Prosjekt til fordypning,  hvor elevene bruker kompetansemål fra Valgfritt programfag på tredje trinn. Utover dette er det liten lokal tilpasning i forhold til læreplanene. Når det er sagt kan det likevel være forskjeller i hvordan faget tilnærmes i forhold til andre skoler. Forskjellene ligger da i fortolkningen, eller nedbrytningen av de allerede eksisterende kompetansemålene i den gjeldende læreplanen.